Hvis jeg skulle nevnt en ting ved mitt utseende som folk bemerker oftest, så er det håret mitt. Mer nøyaktig - krøllene mine! Jeg føler meg mer og mer som en hårtype-minoritet, når jeg forstår at flere og flere retter ut de flotte krøllene sine, noe jeg forstår littebitt når det neste folk sier etter de bemerker håret er "Har du noen gang prøvd å rette det ut?". Jeg mener, jeg forstår jo at folk er nysgjerrige, men når man får høre det relativt ofte så endrer det den positive følelsen man burde få av komplementer til en tvil om "Kanskje jeg heller skulle prøve å rette det ut?". Mest av alt burde man fokusere på at verden er et vakrere sted fordi vi alle kan være så vidt forskjellige - selv om man kan glemme det når man er på et utested eller på butikken, og usikkerhetene setter inn. (dette vet jeg så altfor godt selv). Etter litt tid og erfarenhet når det gjelder "styling" - uten mousse i håret etter en dusj, så er håret mitt en stor sky oppå hodet og ganske ubrukelig, så lærer man seg å være tilfreds med det man har, og i mitt tilfelle er jeg nå veldig stolt av å ha hår som kan skille seg litt ut!
Tenkte jeg kunne vise noen bilder som en "hyllest" til krølltoppene der ute <3
Mika - viser at menn er minst like kjekke med noen ekstra bølger i håret.
Liza, min flotte venninne
June Marlowe
Kjempefine storesøster som skal gjøre meg til tante om noen måneder :D
Kilde: ukjent
I fjor sommer
jaaa.. det var kanskje nok for en omgang?
1 kommentar:
Krøller er, uten tvil, det fineste jeg vet om. Jeg skulle ønske jeg hadde krøller.
Legg inn en kommentar