"Valmuepiken", ellernosånt

Det er hvertfall bursdagsgaven til min mor. Jeg merker det er litt lettere å gi bort ting jeg har laget nå enn det var før, men fortsatt gjør det litt vondt! Ikke å gi slipp på bildet, men om det er 100%  ferdig, bra nok osv.osv. Janteloven klamrer seg fortsatt fast i min underbevissthet.

Her planla jeg ikke så mye på forhånd, og jeg tenkte det ikke som en gave før etter en liten stund, men så merka jeg at fargene minnet mer og mer om smaken til mor, og hun hadde jo et rundt tall kommende noen måneder etter.. Valmuene kom med til sist fordi jeg veit mamma er veldig glad i bilder av de røde blomstene. De ble malt på rett etter 22.juli, så litt ekstra med følelser fulgte akkurat da.

Legger til litt fra prosessen også, mest fordi jeg finner det så interessant i etterkant selv. Malt med standard akryl på ark. (ps, hodet er ikke for lite/øya ligger ikke for lavt, men hårfestet ble "fadet" utover - og jeg så ikke helt at det kunne se pussig ut før den ble hengt opp.. wups.)

Sånn i etterkant angrer jeg på at jeg endret ansiktet såppass mye etter jeg sluttet å se ett bilder, fordi nå er uttrykket endret veldig og virker mindre naturlig. En lærepenge å ta med seg til neste gang, såklart. Virker som om mamma ble fornøyd hvertfall, og det er vel klart det viktigste!